tirsdag 11. november 2008

The wedding singers


Bryllaup e kjempekjekt, ogsaa i Afrika kan ej konstatere etter denne helga. Laurdag 08. gifta Aron, sjefen vaar paa chrisc-kontoret, seg og vi var inviterte. Ikkje nok med det, Helge hadde i tillegg invitert oss til aa synge i bryllaupet. Vi hadde laga til eit svaert nummer med keyboard med rytmeboks, melodikasolo og fleirstemt refreng. Men so gjekk straumen ein halvtime foer vielsen starta! (Det vil seie ca ein time etter det som stod paa innbydelsen)
Loeysingsorienterte som vi er fann vi det best aa la Helge gjere tingen sin paa melodika, og eg song av full hals heile songen aleine.

Dei som kjenner oss vil vel ikkje verte overraska over at innslaget vi hadde planlagt hadde eit snev av nachspiel og userioesitet over seg, slett ikkje nedtona av den nysydde maasaidressen min. Noelinga var difor stor daa vi vart kalla fram rett foer vielsesseremonien skulle starte for aa framfoere. Kanskje var Aron sin tanke og vaar tanke for innslaget ikkje heilt lik?
I ettertid ser eg at dette kan fort stemme, men vi har enno ikkje hoeyrt nokre sure miner (eller saerleg skryt for den del) Men vi fekk heldigvis mange "Thank you for singing", so heilt feil kan det ikkje ha vore.
Laerdomen e at med maasaidress verte det aldri feil!

Her e ej og svigerfedre og andre mzee's. (Helge sitt bilete)


Eit av dei meir artige tinga med bryllaupet er denne gjengen her, eit ekte og feiande flott brass band. Dei koeyrde paa heile dagen og kvelden igjennom i tide og utide, og gjorde seg meir enn fortent til loenna si. I tillegg drog dei ei 15 sekunds strofe kvar gong nokon sa noko bra i kyrkja. Litt som ein veldig eskalert hi-hat (badom-tsjj) kvar gong nokon vitsar. Trur det naeraste eg kjem for aa beskrive det er aa henvise til flaaklypafilmen og det blaaseorkesteret dei har der.


Festen etterpaa var heilt sjef, og eg er veldig glad Helge og ein misjonaer som heiter Per Ove var med aa oppleve det. Ken skulle eg veksla blikk, glede og latter med viss ikkje?! Vi kan vel seie at vi har faatt vaar del bongo flava love songs og "Nakupenda" (I love you), og kanskje ogsaa brassmusikk. Av snodige, men artige, ting var kanskje dette det kulaste: Den tradisjonsrike heilstekte bryllaupsgeita som brudeparet mata til seg sjoelv og naer familie.


Eg og Helge fekk i tillegg aera av aa opne ei flaske sjampis kvar og servere til svigers, til stor jubel og aatgaum (lokalt og omstridt ord, oftast brukt om staahei).


Ein heilt kjempekjekk dag til, ka e oddsa?

6 kommentarer:

Christine sa...

Hohooo!! Ej ler so tårene renne her! For en DEILIG dress! :)

Gjermund sa...

Hoi, hoi... Med en sånn dress synes jeg nesten det hadde vært upassende om dere hadde sunget og spilt alt for bra :)

Tosh sa...

Hoy.. jeje kors går det me dæ?
Hahahahahah...tru ej dauda! Gjekk syerska tom for stoff eller? steik.. du bør ha me dj dinnja dress'e heimjen asso! Ingri sende meld, sjekk bloggen hass, å når ej såg dressen holdt ej på stryke me vettu. Heh.. å so klart kom ho mama å skulle sjå me da når ej satt å flirte for mj sjøl. "Få sjå torstein, få sjå" heheh :P

Henrik sa...

Dressen e ej veldig fornoegde med, den sitte som eit skudd. Stoffet kosta 100 kr og syinga 250 kr, so det e ein god sjans at ej kjem igjen med meir enn berre dinne dressen her=)

Det litt artige med aa gaa i dressen va at ingen flira av mej i det heile. Alle skrayt av den, og mange kom bort og sa at ej saag feiande flott ut. Unge som gamle.

aasen sa...

Du kan tru Knut og eg og våre kjenningar har kosa oss vilt med biletet av deg og gamlekara. Noko så inn i inste sneggje skal ein leite lenge etter! FOR ei oppleving det må ha vore! Gler meg til å høyre den i 75årsdagen din, Henrik;)

Unknown sa...

Dressen va jo nydelig Henrik, men syns nesten de e litt ufint å komme i bryllup i sånne sko. Ka slags sang va de dokker fremførte forresten?